lørdag 25. juni 2011

25.06.2011 Tur til Fossjuvet

For å komme til Fossjuvet må en fyst kjøra til Øvre Espedal i Forsand kommune. Kjør så videre opp til Vindalen, som er et stort dyrka område og ligge på over 380 m.o.h. Parker me Norsk Folkehjelp si hytta.


Det start ganske flatt langs elvå, og så inn i skogen. Norsk Folkehjelp si hytta ligge rett til høyre, men udenfor bilde.


Som du ser på treet er stien godt merka heile veien. Nå er me komt inn i skogen, i gånn av bakken.


Så begynne det å drar på oppover, itte ein halvtimes tid blir det brattare.


Nå er me komt i overgangen der skogen slutte.


Det fysta vatnet me treffe på.


Sildrane bekker er det mange av.


Når me når toppen av bakken, svinge stien nitti grader til venstre.


Her er det høgaste punkte på turen, som ligge litt over 800 m.o.h.
Me såg mange flekkar me snø, og bekkane va iskalle. 


Her blomstre lyngen, elle ka det nå hette :)


Så va me framme me Fossjuvet. 
Det vise ikkje så godt på bilde, men det er mesten 100 meter høgare
her eg står å tar bilde, en utspringe til fossen.
Syns det va vanskeligt å ta någen goe bilder av Fossjuvet,
det fasinerande synet komme ikkje til sin rett.


Her ein bekk som komme ud på motsatt sia av fossen. 
Det er ein prakfull natur på heile turen, og her får du stort sett gå i fre.


Her ein fine liden ein, men det sto ikkje någe navn på an.


Dette treet hadde problemer med å bestemma retningen oppover


Nå er me nere i skogen igjen, og slutten av turen. Et lide reir, jedna ein trost som hadde heimen sin her.
Veret va sån passe til å gå tur i, men solå va lide framme.
Me brukte godt over to timar ein vei, men har gått tidligere på 90 min.
Eg ser at te meir me er som går, te lenger tid går det. Men det er jo ein tur :)

søndag 19. juni 2011

19.06.2011 På tur til Preikestolen

Turen stare med Preikestolhytta som ligge på 270 m.o.h.


Hytta er fra 1949, og er duale koselige. 



Den nya hyttå er ifrå 2006, og tar du ein tur inn er standaren meget bra. 
Det er Stavanger Turistforening som eiger heila rotlet 
 

Heilt i starten krysser me under veien


Det starte litt tøft, og det er vel tri, fira kneikar på turen


Her ei lidå bru


Over ei av myrene.


Siste del av turen er det roligare terreng, horisontalt er turen 3800 meter


Siste kneiken er på bara fjedle


Så va me framme, et flått syn møde oss. 
Det går over 130 000 personer til Preikestolen i løpe av sommeren.


Preikestolen ligger på 604 m.o.h. så då sko det ble 334 meters stigning 


Som bilde vise, er være ikkje heilt på topp. 
Het fra toppen av fjedlet til høyre for Preikestolen. 
Denne toppen ligge 102 meter over stolen, og er då på 706 m.o.h.


På vei heim fant eg ein ny sti, det va ei fredelig sløyfa.
Nå, ka ti ska du gå? 


torsdag 2. juni 2011

31.05.2011 Hålandsvatnet rundt



På tur rondt Hålandsvatnet.



Me starte på Goa sjølsakt, og ein flåtte plass. 
Her sprang eg møje som liden.


Pompehuse på Goa står ennå, før va Hålandsvatnet reserve-drikkevaten for Stavanger.



Et svanepar pleie alltid hekka her i Goavigå, elle kuvommå som det hette.



Reinseparkar er det to av, ein her på Håland og ein i Friheim



Gapahaugen på Håland er kjekke, den har me grilla i fleire gonger.



Holmen er et eldorado for foglane, når me va mindre røvte me mågegg her. Det va den tiå me lagte eggedosis av mågegg, me grein det ner mens me preste fram et smil som sko fortella et me ligte det godt.



Her er me komt mesten til Friheim, ein lune plass å rasta om det sko vera ønskeligt.



I Friheim går stien ijønå fleire skogholt dette er den siste før me komme til Resnes.



Sundesiå og skogen bort te udløbet, er ein fine strekning. Her renne vatnet ud i sjøen  te Kvednavigå.



Ørnaberget hette det her, den bler flittigt brukt som badeplass. Her hoppes det ifrå både fem og sjumeteren. Huske godt nå me va i 12 - 14 årsalderen og hørte på andre som skrøyte på seg både ein og to meter ekstra i høyde. Det va sjikkele karslikt å hoppa ifrå "sjuen"


Fakte om Hålandsvatnet:

Hålandsvatnet er 1,22 km², halvparten i Savanger og den andre halparten i Randaberg

Det ligge 8 meter o.h. og er 25 meter på det jubaste

Det er ca. 7 km. rundt stien. 

onsdag 27. april 2011

27.04.2011 Arequipa

Så va dagen komt te å reisa heimigjen.
Nå har eg pakt og voge på koffortar, så nå e det slutt for denne gong.
Peru e någe heilt aent enn Norge, på adle vis. Så det har vore ei store oppleving, og til å anbefala. Nå har eg jo ikkje fått plass og tid til å skriva om adle plassene me har vore, Men det kan dokk finna ud av sjøl.
Takk for fylle, og på jensyn.

"Ein hilsen fra onkel reisene Mac" :-)

26.04.2011 Arequipa

I dag har me vore og besøkt ein skule, og ein barneheim. På barneheimen som va to år gammal, va det fem små herlige gyttar i tri til seks årsalderen. Kenneth hadde budd der ei veges ti når han kom ner til Peru, så me blei godt motatt av både personell og av gyttane. Me lekte med dei ude på ein liden plen som va innfor murane, og det e ikkje så store språgproblemer med dei små. Me hadde ein ball, og så haldt me dei i hendene og svinde dei rundt i rundt til både meg og dei blei heilt susne i toppen.
Om kvelden va me på Plaza de Arma, her lige eg meg så godt at eg får jedna flytta ner når eg bler gammale :-)


Her et bilde fra  den eina siå av Plaza de Armas



Katedralen som grenser inn til parken


Nå det gjelle nyhedsbilde, så har det vore ein sak som har opptatt heile Perus befokning heile perioden eg har vore her nere. Den 04.04 forsvant det et ungt par i Colca dalen, etter sju dagar fant dei damå heilt forkommen. Hu hadde sett seg ner, og orka ikkje gå lenger. Mens typen hennas hadde gått for å leida itte hjelp. Når hu blei fonnen, såd hu og åd gras, og det va ikkje så møje igjen av na. Men det gjekk godt, så hu leve i beste velgåane i Lima der dei va ifrå. Men det e verre me typen, han har dei ikkje ennå funne. Så det har vore store leidemanskaper i sving, både sevile og miituttar. Men uden resultat. I dette område e det jo Kondoren leve, så det ser mørkt ud. For ei ti si, så hadde det vore et esel som hadde dotte utfor ei klippa her, og då hadde det blitt opservert 40 Kondorer på plassen. Så det seie seg vel sjøl at det e liden mulighet om ein sko dette ner og brekka fødnå elle någe.
Men her nere svive jo konsperiasjonsteoriar i all mass. någen trur det e damå som har skytt han utfor elle någe i den retning. Og någen meine det er et politisk spel, og at dei har fonnan men at dei bruge oppmerksomheden til å gjørr någe med madprisane elle ka det nå va.

mandag 25. april 2011

25.04.2011 Colca canyon

Me måtte opp kl 05.00 i dag, så det e ikkje någe slaraffenliv me drive. Fyste på litt omvisning i byen, der me møtte på någen med tamme ørner. Og ittepå va det inn i selva canyon. Colca canyon er verdens jubaste canyon, den e dobbel så jube så Grand Canyon. Her møtte me mange små landsbyar innøve, og ein hau me inka terrasser som dei dyrke mad på ennå. Oppøve til toppen bar det, og då kom høydepunkte, det va å sjå Kondoren som seilte på varme loftstømmar opp i det blå. Den hadde et vingespenn på tri meter, og seilte bare få meter ifrå oss. Me fekk sjå dette flåtta syne i øve ein time. Någen gonger va dei så nerme, at eg hørte susen ifrå vingene, ein stor opplevelse for meg som bare e vande me Linerla og sånt.



Her opptrer eg som ørnetemmer.



Kondorene suste rett forbi oss, det va vel ein 15 - 20 stykk i alt.

24.04.2011 Colca dalen

Starta frå Arequipa kl. 08.30, med retning Colcadalen. Det va ca. 16 - 17 mil før me va framme. Det gjekk for det mesta oppøve, og nådde en høyde på 4910 m.o.h. før me kjørte ner i dalen. Me stoppte mangen plasser på vein opp, der me møtte store flokker med Alpakka, lama,  guanacos og vikunjas.
Når me va framme fekk me oss mad på ein resturang, det va bufet me adle typer mad fra området. Så va det på hostalet ein time, før me blei henta og kjørte til någen varme kilder. Der bada me i forsjellige basseng, med temperaturer fra 35 til 39 grader. På kvelden fekk me sjå oppvisning fra den lokalhistoriske folkedansen i Colcadalen.
Onna dansen bydde dei fram folk ifrå salen, så det blei møje løye å sjå. Ei kåna ifrå Argentina va så verpesjuge (dansesyge) at me ville ganske komma vekk. Det va fira som spelte på strengeinstrumenter, tromme og panfløyta. til slutt forbarma dei seg øve hu kånå ifra Argentina, så det jekk av i ligaste laget.


Her e någen av dyrå me traff på, dei beide rundt någen vannkilder.

 

Her e verdens mest høgtliggane udedo, på 4915 m.o.h.