Nairobi
Reiste fra Sola via Amsterdam til Kenya og Nairobi seint onsdag 31.07. Og var framme torsdag kl. 07.00. Me sjekka inn på Silverspring Hotell og fekk satt bagasjen fra oss før me starta på ein omvisning på ein Te-farm som var ca. ein times kjøretur fra hotellet. Nairobi ligger på 1600 moh og Te-farmen låg på 2200 moh. Så temperaturen var sånn passe Stavangersk....
Her er hotellet som me ska bu på dei første fem nettene. Me er ei fin gruppe på 20 kjekke personar godt fordelt i alder.
Her fekk me ein innføring i te dyrking og videreforedling av te planten. Så blei det te smaksprøver og til og me tilbud om å kjøba te :)
Så fekk me smaga på fleire retter mad fra Kenya, som bare er til anbefaling.
Så fekk me smaga på fleire retter mad fra Kenya, som bare er til anbefaling.
Ittepå reiste me inn til et større handlesenter, så fekk me handla det som måtte mangla.
Så kjørte me til ein barneheim som var med i programmet. Adla som var med på turen hadde med seg 2 x 23 kg. med kler til dette og ein aen barneheim. Øve ser me ei jenta på fira år som ikkje hadde vore der så lenge. Fleire av ungane hadde ein dramatisk oppvekst i slummen, men her hadde dei det som plommå i egget i forhold til der dei kom ifrå. Barneheimen blei dreven av et ektepar, der maen var ifrå Norge og kånå ifrå Sveits. Dei gjorde ein jobb som det bare er å beundra. Det var 8 - 9 som jobba der, og det var nå 29 ongar som budde der.
Så gjekk besøget til ein skule som ligge inne i slummområdene i Pomwani distriktet, med navnet St. John Commuity Centre. Ungane her var fra slummen, og mange hadde ein historie som det er umuligt å sedda seg inn i. Det var 25 000 som budde i denne slummen og det var ikkje tillat å ta bilder adle plasser, for då stal me vist litt av sjelå til dei som budde der. Me besøkte et senter som blei dreve gjennom denne skulen, og så va me heima til ein familie. Ei enslig dama med tri ongar, ein på 11 ein på 9 og minsten på 2 år. Faren hadde stokke av som vanligt, og rommet dei budde på va ca. 2,5 meter kver vei. Ingen vindu og ingen fasliliteter av någen slag. Den største slummen var på over ein mil. personer og var den nest største slummen i verden.
I Nairobi bur det ca. 4 mil. og 2,2 av desse bur enten i slum eller svært fattigt.
Her ser me litt av bygge stilen, någen greiner, litt stein og så kler me det heila med sorpa. Og då er det bare heilt topp.
Tilbake på skulen var med med på et prosjekt, og planta kvert vårt tre. Eg plante jo då selfølgeligt et Mangotre.
Her besøkte med ein smykkefabrikk.Det var ei enslig dama som ville hjelpa andre i same situasjon, og nå var dei 350 som jobba her. Varene selde dei her i butikken, og møje blei sendt til andre deler av veden.
Om kvelden var me ute og åd på ein verden kjent plass med navnet Carnivore, som hadde fått pris for Afrikas beste resaurant og kåra to ganger som den 50 beste i verden.Her fekk me smaga på det mesta, som kylling, biff, struts, lam, pølser, oksetestikkler, krokkedille og tilbehør al alle slag. På toalette sto det ein og skrudde på vatne nå me sko vaska hennene, og så tog han ut papir så me fekk torka oss ittepå.
Så kjørte me til ein barneheim som var med i programmet. Adla som var med på turen hadde med seg 2 x 23 kg. med kler til dette og ein aen barneheim. Øve ser me ei jenta på fira år som ikkje hadde vore der så lenge. Fleire av ungane hadde ein dramatisk oppvekst i slummen, men her hadde dei det som plommå i egget i forhold til der dei kom ifrå. Barneheimen blei dreven av et ektepar, der maen var ifrå Norge og kånå ifrå Sveits. Dei gjorde ein jobb som det bare er å beundra. Det var 8 - 9 som jobba der, og det var nå 29 ongar som budde der.
Så gjekk besøget til ein skule som ligge inne i slummområdene i Pomwani distriktet, med navnet St. John Commuity Centre. Ungane her var fra slummen, og mange hadde ein historie som det er umuligt å sedda seg inn i. Det var 25 000 som budde i denne slummen og det var ikkje tillat å ta bilder adle plasser, for då stal me vist litt av sjelå til dei som budde der. Me besøkte et senter som blei dreve gjennom denne skulen, og så va me heima til ein familie. Ei enslig dama med tri ongar, ein på 11 ein på 9 og minsten på 2 år. Faren hadde stokke av som vanligt, og rommet dei budde på va ca. 2,5 meter kver vei. Ingen vindu og ingen fasliliteter av någen slag. Den største slummen var på over ein mil. personer og var den nest største slummen i verden.
I Nairobi bur det ca. 4 mil. og 2,2 av desse bur enten i slum eller svært fattigt.
Her ser me litt av bygge stilen, någen greiner, litt stein og så kler me det heila med sorpa. Og då er det bare heilt topp.
Tilbake på skulen var med med på et prosjekt, og planta kvert vårt tre. Eg plante jo då selfølgeligt et Mangotre.
Om kvelden var me ute og åd på ein verden kjent plass med navnet Carnivore, som hadde fått pris for Afrikas beste resaurant og kåra to ganger som den 50 beste i verden.Her fekk me smaga på det mesta, som kylling, biff, struts, lam, pølser, oksetestikkler, krokkedille og tilbehør al alle slag. På toalette sto det ein og skrudde på vatne nå me sko vaska hennene, og så tog han ut papir så me fekk torka oss ittepå.
Så her var det litt for ein kver smag.
I dag har me vore i Maisha Mema Club House som dokke ser, og så var me og besøkte heimen til denne jentå. Det er bare et barn fra kver familie som får gå på dette klubb huset, og dei går her bare et år. Kvert år hadde dei 300 nye ungar som gjekk her, det er som et forberedane år før dei begynne på skulen. Og ongane komme fra slummen rundt dette klubbhuset, som er på 30-40000
Når me kom til klubbhuset i dag var det ca. 100 ungar, som sang, danste og underholdt oss. Dei hadde ein sang som fortalte om familiesituasjonen i slummen, og den fekk oss til å torka vekk meir en ei tåra. Og så har dei et humør som eg ikke har fonne någen andre plasser på mine reiser til nå. Og det gjeller stort sett adle her nere. Me var her halve dagen, og snakka og lekte med ongane. Det var ein opplevelse som ikkje vil forsvinna så lett.
Må ta med någen ord om trafikken, den er ikkje som i Norge. Det bare stoppe heilt opp, og veiene er jo som me har hørt om før når det gjeller Afrika. Det er hål i hålå når det gjeller veidekke. Når me spør sjåføren vår om han ikkje bler fustrert over all den ventingen, smilan fra øyra til øyre, ler med ein herlige latter og seie at det bare er sånn. Han har også dette humøret som bare er til å beundra.
Dag fira starta med et besøg i ei kjerka, og det kl. 08.00. Ikjje heilt same stilen som i Norge, men ein opplevelse rigare.Så besøkte me denne bygningen i sentrum av Nairobi, den var 105 meter og hadde ein utmerka utsikt.
Etterpå var på besøg til barneheimen igjen, og spelte fotball og lekte med ungane.
Det var fira dager i Nairobi, så bler det tri dager på safari og ende opp i Mombasa.
I dag har me vore i Maisha Mema Club House som dokke ser, og så var me og besøkte heimen til denne jentå. Det er bare et barn fra kver familie som får gå på dette klubb huset, og dei går her bare et år. Kvert år hadde dei 300 nye ungar som gjekk her, det er som et forberedane år før dei begynne på skulen. Og ongane komme fra slummen rundt dette klubbhuset, som er på 30-40000
Når me kom til klubbhuset i dag var det ca. 100 ungar, som sang, danste og underholdt oss. Dei hadde ein sang som fortalte om familiesituasjonen i slummen, og den fekk oss til å torka vekk meir en ei tåra. Og så har dei et humør som eg ikke har fonne någen andre plasser på mine reiser til nå. Og det gjeller stort sett adle her nere. Me var her halve dagen, og snakka og lekte med ongane. Det var ein opplevelse som ikkje vil forsvinna så lett.
Må ta med någen ord om trafikken, den er ikkje som i Norge. Det bare stoppe heilt opp, og veiene er jo som me har hørt om før når det gjeller Afrika. Det er hål i hålå når det gjeller veidekke. Når me spør sjåføren vår om han ikkje bler fustrert over all den ventingen, smilan fra øyra til øyre, ler med ein herlige latter og seie at det bare er sånn. Han har også dette humøret som bare er til å beundra.
Dag fira starta med et besøg i ei kjerka, og det kl. 08.00. Ikjje heilt same stilen som i Norge, men ein opplevelse rigare.Så besøkte me denne bygningen i sentrum av Nairobi, den var 105 meter og hadde ein utmerka utsikt.
Etterpå var på besøg til barneheimen igjen, og spelte fotball og lekte med ungane.
Det var fira dager i Nairobi, så bler det tri dager på safari og ende opp i Mombasa.
Fyste kom me til Amboseli National park, her var det endelause savanner med møje dyr.Det gjekk små veier i adle retnigar, så me kom heilt innpå dei fleste dyå.
Her besøkte me ein Massai landsby.
Me fekk fyste oppvisning i hopping,og så blei me vist rundt i byen og inne i hyttene. Primetivt kan ein kalla det uden å øvedriva.
Etter Massai landsbyen rigga me oss inn i desse telta som me overnatta i ei nått. Når kvelden kom og me hadde lagt oss, konne me hørra både insekter og vidle dyr ijennom teltdugen. Og når eg vakna om nåttå var det stommane mørkt. Standaren var heilt topp, både i teltå og maden me fekk.
Så var det safari igjen, desse turane varte for det mesta 2,5 time.Sebra er jo kjent for dei fleste av oss, men det var någe heilt spesielt å ver så nær dei.
Etter Massai landsbyen rigga me oss inn i desse telta som me overnatta i ei nått. Når kvelden kom og me hadde lagt oss, konne me hørra både insekter og vidle dyr ijennom teltdugen. Og når eg vakna om nåttå var det stommane mørkt. Standaren var heilt topp, både i teltå og maden me fekk.
Så var det safari igjen, desse turane varte for det mesta 2,5 time.Sebra er jo kjent for dei fleste av oss, men det var någe heilt spesielt å ver så nær dei.
Etter dett kjørte me videre til neste park som hette Tsawo West, og på veien passerte me Hells Kitchen og mengder med lava etter et udbrudd for någen år si.
Me fekk også me oss Mizimba spring med krokkodiller. Flodhesten ville ikkje komma fram når me var der.
Denne skapningen fant eg på vei opp fra krokkedillen.
Deretter stasjonerte me oss på safarilogden Kilaguni Serene som hadde ein standar som ikkje kan beskrivas. dette bide er tatt fra spisesalen der me tilbringte tiå om me ikkje var på safariturar. Her komm adle dyrå for å drikka, og når det blei mørkt kom det flomlys på. Så me satt her utover kveldene og kikka på når dei kom. Det var magisk å sjå rekkefølgen og rang på dei forskjellige dyregrupper. Sebra såg me 46 på ein gang, og her er vannbøffelen på plass.
Deretter stasjonerte me oss på safarilogden Kilaguni Serene som hadde ein standar som ikkje kan beskrivas. dette bide er tatt fra spisesalen der me tilbringte tiå om me ikkje var på safariturar. Her komm adle dyrå for å drikka, og når det blei mørkt kom det flomlys på. Så me satt her utover kveldene og kikka på når dei kom. Det var magisk å sjå rekkefølgen og rang på dei forskjellige dyregrupper. Sebra såg me 46 på ein gang, og her er vannbøffelen på plass.
Me hadde to netter her, så mange dyr kom og gjekk her den tiå.Men det var ute på Game Drive som var spennende, og det hadde me tidlig når solen rann og kl. 16.00
Her et bilde fra tidlig når solårenne, og ser du nøye etter ser du ein giraff inne i solå.
Her ein gobit fra safarien i kveldingen.
Foglar var det jo også i adle varianter, her ei ørn som me såg rett som det var.
Maden er god over alt, og me forsyne oss av det som faller inn. Det er jo ikkje den same bakterifloraen, men ein kan jo ikkje få både i påse og sekk.
Dyra var meget medgjørlige, her en giraff som bøyer seg for å komme med på bilde.
Så va me komt til Mombasa, og Diani Beach. Her på all inclusive hotellet vårt, som var av første klasse. Temperaturen var på 25 - 30 gr. og sjøen på rundt 27.
Servicen var bra og det kenyanska fole var stort sett alltid smilane.
Me blir alltid møtt med et jambo, som betyr hallo.
Her er straen som hotellet grense ner til, og her tar med ein dokkert når det måtte passa. Har vert på fisketur og vore og snorkla i korallrevet utenfor.
Så var det tid for ein strandtur på drommedar, og ein viss tilhengerskare var ikkje til å unngå.
Her var me på Akamba, et treskjererverksted for 4 - 5000 arbeidere som hadde bare enkle redskaper men lagde utrolige arbeid av et stykke tre.Her er ti antiloper i et stykke tre. Dei jobba i någne skur som ligna mest på falleferdige minkhus, varene selde dei i ein butikk som hørte til.
Så besøkte me Fort Jesus, som Potugiserne lagde i 1593.
Maden er god over alt, og me forsyne oss av det som faller inn. Det er jo ikkje den same bakterifloraen, men ein kan jo ikkje få både i påse og sekk.
Dyra var meget medgjørlige, her en giraff som bøyer seg for å komme med på bilde.
Så va me komt til Mombasa, og Diani Beach. Her på all inclusive hotellet vårt, som var av første klasse. Temperaturen var på 25 - 30 gr. og sjøen på rundt 27.
Servicen var bra og det kenyanska fole var stort sett alltid smilane.
Me blir alltid møtt med et jambo, som betyr hallo.
Her er straen som hotellet grense ner til, og her tar med ein dokkert når det måtte passa. Har vert på fisketur og vore og snorkla i korallrevet utenfor.
Så var det tid for ein strandtur på drommedar, og ein viss tilhengerskare var ikkje til å unngå.
Her var me på Akamba, et treskjererverksted for 4 - 5000 arbeidere som hadde bare enkle redskaper men lagde utrolige arbeid av et stykke tre.Her er ti antiloper i et stykke tre. Dei jobba i någne skur som ligna mest på falleferdige minkhus, varene selde dei i ein butikk som hørte til.
Så besøkte me Fort Jesus, som Potugiserne lagde i 1593.
Og tid til et besøg på ein liden reptil park blei det også. Her fekk me holda Kamelonar og slanger på mange meter. Ja til og med kvelarslanger som var liga kraftige som ein overarm, la dei rondt halsen på oss.
Her er et korallrev som me besøkte, langt ude i det indiske hav. Kisti marine park het det, og ligger bare 25- 30 km. fra Tanzania. Me var her i mange timer, først snorklet me ved revet som var 35 km i diameter, badet og gjekk iland på sandøynå me ser. Me sår kval, delfin, skillpadder, og ein drøss med fisk i adle fargar.
Når tiå var ude, reiste me inn til ei øy og åd et lekkert måltid. Ei god fiskasuppa og mangrove-krabbe til middag. Bilde viser restauranten der me åd.
Her er et korallrev som me besøkte, langt ude i det indiske hav. Kisti marine park het det, og ligger bare 25- 30 km. fra Tanzania. Me var her i mange timer, først snorklet me ved revet som var 35 km i diameter, badet og gjekk iland på sandøynå me ser. Me sår kval, delfin, skillpadder, og ein drøss med fisk i adle fargar.
Når tiå var ude, reiste me inn til ei øy og åd et lekkert måltid. Ei god fiskasuppa og mangrove-krabbe til middag. Bilde viser restauranten der me åd.
Her er krabben me fekk.
Så tilbake på hotellet vårt, her hadde med et flott basseng som dokke ser. Og det var alt innkludert i prisen, så det var bare å forsyna seg av mad og drikka. I bagre kant ser me det indiske hav, som hadde ein temperatur på 27 gr.
I trnå rundt hotellet eller leilighedane hadde me besøg av
sånne som dere ser på bilde, ein måren eg hadde terrassedørå åben kom denne inn og sto pludelig på boret rett på siå mi. Eg grabba alt av småting eg va redde for, så han pilte bare udigjn. På bakken såg me tusenbein, dei va ca. 2 cm. i diameter og 20 cm. lange. Flåtte skabningar, men ikkje adle va liga glad for å sjå dei :)
Så føyg me tilbake til Nairobi og Silverspring hotell, men først besøkte me ein giraffpark der me fekk all tekelig informasjon om dyret.
Et ortag passe godt på denne turen
- Ein trur det ikke før ein ser det -
Og som et siste kyss til Kenya og
"Dyrene i Afrika og alt de har å gjøre"
Takk for fylle, og velkommen igjen ein aen gong :)
Hei igjen og tusen takk for en fin tur på byen da vi besøkte matmessen i Stavanger.
SvarSlettJa må si det var litt av en tur du har vært med på i Afrika. Det må sikkert være en opplevelse. Fine bilder og beskrivelse du har lagt ut her. Takk for at du deler det med oss via bloggen din. Ha det godt.
vh Olav og Torill.
Hei Olav!
SvarSlettOg takk for besøket i sommer, og kommentaren på bloggen.
Kjekt å treffe dere også, så nå er det vel min tur :)
Så har jeg sett på bloggen din, flotte bilder du har :)
Hils masse.
Hilsen Mangor